De nordiske språkene - oppsumering

Oppsumering
fra side 271 til side 275

Når vi prater om de nordiske språkene prater vi om Norsk, Dansk, Svensk, Islands og Færøysk.

Det er få endringer mellom det norske og det danske skriftspråk. Vi har forskjeller som at de norske konsonantene p, t og k, gjøres om til b, d og g i de fleste tilfeller i det danske språket.

Derimot er forskjellene fra svensk til norsk og dansk stor. Vi finner bokstaver som ä og ö, samt det svenske språket skriver ordene mer slik man sier det.
Hvilken blir til vilken og hvem blir til vem, osv.

Språkene stander fra et felles skriftspråk, det urnordiske språket, som varte i opptil 700 år etter Kristi fødsel. Da ble språket omgjort til fire forskjellige språk; gammelnorsk, gammelsvensk, gammeldansk og gammelislandsk.
Fram til dagen idag har språkene endret seg og fått egne særtrekk.

Norsk og dansk har utviklet seg til å bli forsovet like språk. Dette kan være fordi Danmark styrte over Norge, også kaldt det Dansk-Norske riket, i over 400 år. Dette påvirket det Norske Språket veldig, men hvorfor ble ikke det norske språket helt likt som det danske? Da må vi tilbake 500-300år. På denne tiden var det bare de rike og velstående som snakket perfekt dansk, å kunne dansk var et tegn på makt, på at du var viten og hadde en utdannelse. I 1814, når Norge dannet sin egen grunnlov og siden ble helt fri fra Danmark ville vi danne vårt eget språk. Språket måtte være forsovet likt som det folket hadde lært seg, dansk, fordi man måtte kunne kommunisere og forstå hverandre, men det skulle også være så forskjellig at det hadde sine egne særtrekk. Det skulle være et språk som var bare Norsk, vi må huske at folk var veldig patriotiske på denne tiden, og slik ble det Norske språket dannet. Siden har begge språk "importert" ord fra utlandet, og utviklet seg litt mot det engelsk/amerikanske.

Island har prøvd å holde på språket sitt, og har derfor beholdt det gamle urnordiske språket så mye som mulig. De har jo selvfølgelig endret litt, men de var aldri under en skikkelig union med Danmark, og siden har de prøvd å forislandske språket sitt ved å danne egne islandske ord for utenlandske ord som pizza, snowboard osv.

Ifølge undersøkelser forstår nordmenn bedre dansk og svensk, enn det f.eks. danskene forstår av nordmenn og svensker, og enn det svenskene forstår av nordmenn og dansker. Grunnen til dette er ikke bevist, men de fleste mener det er fordi nordmenn hører så mange dialekter at man venner seg til å prøve å forstå og tolke setninger en ikke helt forstår.