Filmprosjektet

Filmprosjektet var morsomt og interessant. Det lærte oss at det ikke er så lett å spille en ”flau” rolle foran kamera. Vi brukte litt tid på filmingen, men kunne fort brukt noen timer til. Kvaliteten på kamera og lyd var jo dårlig, hvilket understreker atter en gang at prosjektet var et amatørprosjekt fra vår side. Det morsomste var at vi hadde det moro!
Vi kopierte litt av konseptet til bladet Kamilla – hvor man skal være negativ til produktet, men plutselig blir det litt bra allikevel.

Movie Maker er et ganske enkelt program, og det var lett å bruke. Vanligvis pleier jeg å bruke programmet Vegas.

Håper noe slikt som dette kan gjentas engang. Det var morsomt å jobbe med det, samtidig som at det morsomt å se de andre sine resultater.

Vi menn reklame. Laget av Kristin, Helene, Øyvind og Kristian.

Vi menn - reklame. Laget av Helene, Kristin, Øyvind og Kristian.

Motorsagen

Den kutter og biter
Den skremmer alt som skal gro
Den river og sliter
Den skjærer deg i to

Med et brøl den starter
Med et blad den deler
Ja, det finnes flere arter
Ja, alle ofrene den kveler

Men når jobben er gjort
Og den er gjort verdig
Settes den bort
Og dagen er ferdig

Å tolke tolking

Det har vori interessant å jobbe med norsk lyrikk. Vi fekk i oppgåve å skrive om eit dikt, for så å tolke det. Eg valte oppgåva som gjekk ut på å tolke og samanlikne dikta Farao på ferie og Alis kamp i Zaïre. Dette var ein interessant oppgåve fordi eg hugsa ikkje så mykje om boksekampen mellom Muhammed Ali og den regjerande verdsmeister Forman ΙΙ. Muhammed Ali vant, noe som var ein stor prestasjon, spesielt frå ein svart mann på denne tida. Det så også spennande ut med tanke på diktets oppbygning. Farao på ferie var eit meir morosamt dikt. Dikta var på ein måte veldig forskjellige, samtidig som dei hadde en del like kjenneteikn. Det var morosamt å sjå korleis desse to dikta blei meir og meir like, med tanke på verkemidlar, ettersom eg gjekk djupare og djupare inn i tolkinga på dei. Ein kunne sjå at forfattarane likte å bruke verkemidlar, og dermed lærte jo også eg som lesar masse om verkemidlar. Eg lærte at jo djupare ein gjekk inn i ein tolking, jo meir lærte du og forstod av diktet.

Jalla Jalla - personlig komentar

Jalla Jalla! var en humoristisk og faktabasert film med tanke på temaet kulturforskjeller. Filmen tar for seg temaene kulturforskjeller, kjærlighet, tvangsekteskap og hva som er ”typisk svensk”. Vi følger vennene Roro og Måns og deres familier og venner. Roro har et problem med kjærlighet, fordi han liker en svensk jente - Lisa. Dette strider imot familiens tradisjoner om at man må gifte seg med en fra samme kulturbakgrunn. Måns har også et kjærlighetsproblem ved at kjæresten hans forlater henne på grunn av sexproblemer og krangler i samboerskapet. Vennes ”kamp” for kjærligheten og deres nærme vennskap gjøres på en så humoristisk måte at vi blir på en måte glad i dem samtidig som vi føler med dem. De begge klarer tilslutt å få orden på problemene sine, og det er en ”Happy ending”.

Personlig kommentar til språkforståelse

Personlig mener jeg at svensk er mye lettere å forstå muntlig enn dansk, mens dansk er lettere å forstå skriftlig, selv om jeg forstår svensk greit bra og.
Dette har jo litt med at jeg har en dansk nabo, og at jeg er 1/8 svensk, men generelt er nordmenn slik. Det danske- og norske språket er veldig likt, med få endringer, fordi norge har vært under union med Danmark i litt over 400 år. Dette påvirker en god del.

Grunder til dette er fordi jeg føler at danskene sluker ordene og det er derfor vanskelig å tyde dem. De snakker også veldig fort og disse to "svakhetene" er ikke en god kombinasjon.

Svensk er et litt morsomt og "lett" språk. Jeg forstår det veldig godt muntlig, og en god del skriftlig. Dette har en del med at jeg er litt svensk, og har vært flere ganger i Sverige, men også fordi man treffer svensker over nettet. Enten via pc-spill eller via andre ting. Jeg spiller et pc spill hvor jeg snakker med svensker over internett ved hjelp av kommunikasjonsprogrammet Ventrilo, og her lærer man jo en del samtidig som du vender deg til språket.

De nordiske språkene - oppsumering

Oppsumering
fra side 271 til side 275

Når vi prater om de nordiske språkene prater vi om Norsk, Dansk, Svensk, Islands og Færøysk.

Det er få endringer mellom det norske og det danske skriftspråk. Vi har forskjeller som at de norske konsonantene p, t og k, gjøres om til b, d og g i de fleste tilfeller i det danske språket.

Derimot er forskjellene fra svensk til norsk og dansk stor. Vi finner bokstaver som ä og ö, samt det svenske språket skriver ordene mer slik man sier det.
Hvilken blir til vilken og hvem blir til vem, osv.

Språkene stander fra et felles skriftspråk, det urnordiske språket, som varte i opptil 700 år etter Kristi fødsel. Da ble språket omgjort til fire forskjellige språk; gammelnorsk, gammelsvensk, gammeldansk og gammelislandsk.
Fram til dagen idag har språkene endret seg og fått egne særtrekk.

Norsk og dansk har utviklet seg til å bli forsovet like språk. Dette kan være fordi Danmark styrte over Norge, også kaldt det Dansk-Norske riket, i over 400 år. Dette påvirket det Norske Språket veldig, men hvorfor ble ikke det norske språket helt likt som det danske? Da må vi tilbake 500-300år. På denne tiden var det bare de rike og velstående som snakket perfekt dansk, å kunne dansk var et tegn på makt, på at du var viten og hadde en utdannelse. I 1814, når Norge dannet sin egen grunnlov og siden ble helt fri fra Danmark ville vi danne vårt eget språk. Språket måtte være forsovet likt som det folket hadde lært seg, dansk, fordi man måtte kunne kommunisere og forstå hverandre, men det skulle også være så forskjellig at det hadde sine egne særtrekk. Det skulle være et språk som var bare Norsk, vi må huske at folk var veldig patriotiske på denne tiden, og slik ble det Norske språket dannet. Siden har begge språk "importert" ord fra utlandet, og utviklet seg litt mot det engelsk/amerikanske.

Island har prøvd å holde på språket sitt, og har derfor beholdt det gamle urnordiske språket så mye som mulig. De har jo selvfølgelig endret litt, men de var aldri under en skikkelig union med Danmark, og siden har de prøvd å forislandske språket sitt ved å danne egne islandske ord for utenlandske ord som pizza, snowboard osv.

Ifølge undersøkelser forstår nordmenn bedre dansk og svensk, enn det f.eks. danskene forstår av nordmenn og svensker, og enn det svenskene forstår av nordmenn og dansker. Grunnen til dette er ikke bevist, men de fleste mener det er fordi nordmenn hører så mange dialekter at man venner seg til å prøve å forstå og tolke setninger en ikke helt forstår.

Hanseatene

HANSEATENE

Hanseatene var en tysk handelsgruppe som eksisterte fra 1200-tallet helt opp til 1900-tallet, men deres storhetstid, hvor handelen strålte, varte mellom 1200-1550-tallet.

Denne handelsgruppa holdt til i nordtyskland og startet opp med ca 100 byer involvert. Dette tallet steg med årene og etter hvert handlet hanseatene med hele 200 byer. De kjøpte varer utenlands og solgte til andre land som enten ikke hadde slike varer, eller som trengte mer av en vare.

Hanseatene hadde blant annet handel med Norge, og de hadde kontor i Bergen fra 1360-1754. De, tyskerne, forsatte å handle med Norge helt frem til 1899.

Handelen mellom Norge og hanseatene bestod så si av korn og tørrfisk. Hanseatene solgte korn til Norge, og Norge solgte tørrfisk tilbake til dem. Denne tørrfisken ble solgt videre til andre land i Europa.